Nekromanteion ved Acheron

I gresk mytologi var Acheron en elv i underverdenen, sorgens elv som Kharon fraktet de dødes sjeler over. Nær Mesopotamos rant den ut i Acherusia-sjøen og møtte Kokytos («klage»). Antikke forfattere plasserte et de dødes orakel her, der de levende kunne påkalle forfedrenes sjeler. I Homers Odysseen er dette porten Odyssevs brukte for å besøke Hades. Herodot forteller hvordan Periander, tyrannen i Korint, sendte budbringere hit for å spørre sin døde kone Melissa.

I 1958 identifiserte arkeologen Sotirios Dakaris åsen Agios Ioannis over elven som Nekromanteion. Han gravde der i 1958–1964 og 1976–1977. Den bevarte bygningen er fra slutten av 300-tallet eller begynnelsen av 200-tallet f.Kr. og ble brent av romerne i 167 f.Kr. De massive polygonale murene omslutter en labyrint av korridorer og rom. Under den sentrale salen ligger en krypt hugget ut i fjellet, overdekket av femten steinbuer. En akustisk studie fra Aristoteles-universitetet i Thessaloniki fant at lyden knapt gir ekko i dette underjordiske rommet. På 1700-tallet ble et kloster viet til døperen Johannes bygd på toppen, og kirken står fortsatt.

Identifikasjonen er i dag omdiskutert. Mange forskere mener bygningen var et stort befestet gårdsanlegg fra hellenistisk tid. Bronsedeler fra minst sju katapulter ble funnet der, som Dakaris hadde tolket som deler av en kran brukt til å iscenesette åpenbaringer. På den nærliggende åsen Xylokastro ligger murene til antikke Efyra (Kichyros), den eneste bekreftede mykenske akropolisen i Epirus.