Antikke Nikopolis

Octavian beseiret Antonius og Kleopatra i slaget ved Actium i 31 f.Kr., rett over sundet fra Preveza. To år senere, i 29 f.Kr., grunnla han Nikopolis, «Seierens by», på halvøya like nord for dagens Preveza. Innbyggerne i de omkringliggende byene ble tvunget til å flytte dit, blant dem Kassope, Ambrakia og Orraon. I løpet av få år hadde byen murer, et teater, et stadion, et gymnasion, et odeon og en akvedukt. Den dekket rundt 180 hektar og hadde havner både mot Ambrakiabukta og Det joniske hav. Fra rundt år 110 e.Kr. var den hovedstad i den romerske provinsen Epirus.

På åsen nord for byen, der hans eget telt hadde stått, bygde Octavian et seiersmonument til Apollon, dekorert med bronsevedrene fra erobrede krigsskip. Han innstiftet også De aktiske lekene, som ble holdt hvert fjerde år til ære for Apollon. Apostelen Paulus planla å tilbringe vinteren 65–66 e.Kr. i Nikopolis, slik han skrev i brevet til Titus. Rundt år 94 e.Kr. grunnla den stoiske filosofen Epiktet, som var utvist fra Roma, skolen sin der.

Etter plyndringstokter sent på 400-tallet krympet byen, og nye bysantinske murer omsluttet bare rundt en sjettedel av den. De ble fornyet under Justinian. Mellom rundt 460 og 575 ble en rekke basilikaer bygd og dekket med fine mosaikkgulv, blant dem Alkison- og Doumetios-basilikaene. Inne på området kan du se de romerske og bysantinske murene, det teglbygde nymfeet som tok imot vannet fra den romerske akvedukten, det romerske odeonet, villaer og basilikaene. Det store teatret og stadion ligger like nord for området.

Den 28. september 2026 åpnet republikkens president nyrestaurerte deler av området, blant annet rom i bispepalasset og basilikamosaikker. Nikopolis forbereder en søknad om status som UNESCOs verdensarv.