Rogoi-borgen

Rogoi står på en 29 m høy ås på nordbredden av Louros, som slynger seg rundt foten på tre sider. I antikken var åsen akropolis i Bouchetion, en koloni grunnlagt av Elis på 600-tallet f.Kr. Bouchetion var da en kystby, kanskje en øy, fordi Ambrakiabukta strakte seg lenger nord enn i dag. Byen ble forlatt etter at Nikopolis ble grunnlagt.

Bysantinerne bosatte seg på stedet igjen, trolig på 800-tallet. Rogoi ble bispesete og ble befestet på nytt. På 1300- og 1400-tallet skiftet borgen eier mange ganger mellom epirotiske opprørere, bysantinske keisere, serberne, albanske herrer og til slutt Tocco-familien. Den ble forlatt etter den osmanske erobringen i 1449. Den reisende Ciriaco fra Ancona var der i 1436 og 1448 og noterte at relikviene til evangelisten Lukas ble oppbevart i en kirke der.

De middelalderske murene følger de antikke festningsverkene og står på fundamentene deres. De to typene murverk er lette å skille fra hverandre. Innenfor den ytre ringmuren står kirken for Jomfruens hensovelse fra 1400-tallet, det siste som er igjen av et kloster. Det meste av det indre er ruinert og gjengrodd, og bortsett fra reparasjoner av murene i 1978–1980 er stedet aldri blitt utgravd.