Agios Andreas-borgen

Agios Andreas-borgen (Den hellige Andreas) er den største av de seks borgene som er bevart rundt Preveza, og den ligger midt i byen. Den har tre byggefaser, én for hver av tre perioder i byens historie.

I 1701, under freden i Karlowitz, overlot venetianerne Preveza til osmanerne og sprengte den gamle Bouka-borgen. Osmanerne bygde raskt et nytt firkantet fort med bastioner av stein i de fire hjørnene. Venetianske dokumenter kaller det «borgen ved sypressen» (Sto Chiparissi), og det sto ferdig innen august 1702. Venetianerne tok Preveza tilbake i 1717 og holdt byen til 1797. De reduserte fortet til omtrent halve størrelsen, kledde jordvollene med stein, la til en femte bastion og gjorde vollgraven dypere. De gjorde også moskeen om til en katolsk kirke viet til den hellige Andreas, til ære for admiral Andrea Pisani, som hadde inntatt byen. Den kirken ga borgen navnet.

Ali Pasja kom tilbake til Preveza i 1806. I 1807–1808 gjenoppbygde han bastionene og la til en ytre mur i øst, som brakte byens fineste hus innenfor festningsverkene. En osmansk inskripsjon på den sørøstlige bastionen oppgir året 1223 etter Hijra (1808–1809).

Seks utskårne steinrelieffer, nesten alle fra osmansk tid, sitter fortsatt i murene. De viser et uhyre lenket til et sypresstre, en jeger som skyter mot et stort dyr og to hundelignende dyr som står på bakbeina. Den greske hæren brukte borgen fra 1912 til 2005, og det meste av den ytre muren ble revet mellom 1921 og midten av 1950-tallet. Det lille kapellet Agios Andreas på den nordøstlige bastionen er fra 1956. Borgen er et fredet monument, og i 2015 ble det avtalt at regionenheten Preveza skulle overta bruken av den.